Tegn noe en annen person kan spille
Et grafisk partitur er en tegning som ber om å bli hørt. Det ligger mellom et bilde og en instruksjon, og verdien ligger i hvor mye det lar utøveren bestemme.
Kort historie om tegnet musikk
Morton Feldmans Projection 1 (1950) for solo cello brukte bokser i et rutenett for å angi register og timing, og overlot den nøyaktige tonehøyden til spilleren. Earle Browns December 1952 er én side med horisontale og vertikale rektangler som kan leses fra alle retninger. Mellom 1963 og 1967 tegnet Cornelius Cardew Treatise, 193 sider med linjer, sirkler, tall og former uten noen nøkkel i det hele tatt, senere fremført av Scratch Orchestra som han var med på å grunnlegge i London.
Visuelt uttrykk har også gått den andre veien. Wassily Kandinsky beskrev farger som om de var lyder, og ga malerier titlene Komposisjon og Improvisasjon. Cathy Berberians Stripsody (1966) forvandlet tegneseriens lydeffekter til en vokalpartitur. Iannis Xenakis designet UPIC-systemet slik at tegninger på et nettbrett kunne omdannes direkte til lyd, og brukte det til Mycenae-Alpha (1978).
Partiturnotater
Å lese siden sammen
Tiden går over siden. Bli enige før dere starter om hvor lenge én side varer: ett minutt er en god standard.
En vedvarende lyd. Båndets tykkelse antyder styrke eller hvor mange som slutter seg til.
Korte, atskilte lyder. Flere prikker i et område betyr høyere tetthet.
Bevisst udefinert. Hver utøver bestemmer for seg selv, og gruppen hører resultatet.
Hovedeksperiment · to spillere, én side
Byttepartituret
- Hver person tegner et partitur på et postkort på fem minutter: linjer, prikker, former, hva som helst.
- Skriv en legende med nøyaktig tre forklarte symboler. Alt annet holdes åpent.
- Bytt kort. Fremfør hverandres partitur med en gjenstand fra materialliste.
- Komponisten lytter og skriver én setning: Hva hørte utøveren i tegningen min som jeg ikke gjorde?
- Papir postkort eller registerkort
- Merker blyant, kull, én farget penn
- Lyd hvilken som helst gjenstand, stemme eller instrument
Hvor mye bør et partitur forklare?
Hvert grafisk partitur velger mellom kontroll og åpenhet. En detaljert legende, som sier «en rød linje er en strøket lyd, en prikk varer et halvt sekund», gir fremføringer som ligner hverandre. Ingen legende, som i Treatise, gir fremføringer som er svært forskjellige og avslører hvordan hver spiller tenker.
Ingen av delene er bedre. Bestem hva du vil høre. Hvis du bryr deg om formen i stykket, spesifiser tid og tetthet og frigjør lydene. Hvis du bryr deg om bestemte lyder, spesifiser materialer og frigjør tidsbruken. Skriv den avgjørelsen øverst på siden, så utøverne vet hvor friheten deres ligger.
Utvidbare variasjoner
Det sirkulære partituret
Tegn på en papptallerken. Spillerne starter på ulike punkter langs kanten og beveger seg med klokken. Stykket slutter når alle er tilbake der de startet.
Kartpartituret
Bruk et utskrevet bykart. Hovedveier er vedvarende lyder, kryss er aksenter, parker er stillhet. Hver spiller følger en egen rute.
Værpartituret
Tegn det du ser fra et vindu i ett minutt: skyer, fugler, regn. Fremfør deretter tegningen med en gang, før du glemmer hva hvert merke betydde.
Oppgave · musikk til bilde til musikk
Oversettelseskjeden
Person én spiller i tretti sekunder. Person to tegner det. Person tre fremfører tegningen uten å ha hørt originalen. Person fire tegner det. Sammenlign den første og den siste tegningen. Hva overlevde?
Denne kjeden viser kjernen i forholdet mellom musikk og visuelt uttrykk: hver oversettelse beholder noen egenskaper, som form, tetthet eller energi, og mister andre, som tonehøyde eller klangfarge. Å vite hvilke egenskaper som overlever, hjelper deg å velge hva du skal tegne.
Del din partituridé